Har du noen gang blitt bedt om å forklare hva universell utforming er for noe? Det har jeg, og da sier jeg ofte “… jo, det handler om at også blinde skal kunne bruke det”, selv om jeg godt vet at dette er bare én av mange brukergrupper som trenger universelt utformede løsninger.

Har du noen gang blitt bedt om å forklare hva universell utforming er for noe? Det har jeg, og da sier jeg ofte “… jo, det handler om at også blinde skal kunne bruke det”, selv om jeg godt vet at dette er bare én av mange brukergrupper som trenger universelt utformede løsninger.

Jeg er så heldig som får jobbe med Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) som lager fagstoff for elever i den videregående skole. Frem til nylig visste jeg ikke så mye om brukergrupper med nedsatt hørsel og hvordan vi bør tenke når vi designer løsninger for dem. Nå vet jeg litt mer.

I NDLA gjør vi hele tiden brukertester, og for kort tid siden gjorde vi en test på en læringsressurs som er tilpasset elever med nedsatt hørsel.

NDLA mobil casebilde

Først, hva betyr det at noen har nedsatt hørsel? Døv eller hørselshemmet er gjerne ord som brukes for å beskrive tilstanden. Visste du at det er mange ulike grader og variasjoner av hørselsutfordringer? Det er ikke sånn at enten kan du høre og snakke, eller så kan du det ikke. 


Her er fem ting jeg har lært: 

1. Hørselshemmede har veldig ofte implantat som gjør at de kan både høre og prate

På slutten av 80-tallet startet en å tilby hørselsimplantat til barn som var født døve.  Implantatet gjør det mulig for hjernen å oppfatte lyd selv om hørselsorganet ikke fungerer som det skal. Derfor er det ikke så mange unge i Norge i dag som ikke har noen form for hørsel. Barna med implantat utvikler evne til både hørsel og tale. 

2. En tekst må tegnspråktolkes, altså oversettes

I språket vårt har vi mange begrep som vi lærer oss og bruker hele tiden uten å tenke over det. I tegnspråk finnes det ikke tegn til alle ordene vi har i tale og i tekst. Derfor må disse ofte forklares, eller tegnspråktolkes. For å tegnspråktolke en tekst må den bearbeides og oversettes. Det kan sammenlignes med å oversette en tekst til et annet språk hvor ikke alle ordene kan oversettes direkte. Artikkelen vi hadde med i testen handlet om bærekraft og inneholdt ordet snauhogst som var ett av mange ord som tolken måtte forklare. Så en “vanlig” tekst og en tegnspråktolket tekst vil være ulik.

3. Ansiktsmimikk er kjempeviktig

Ansiktsmimikk utgjør en stor del av tegnspråket, da det er her mye av kommunikasjonen foregår. Det kan kanskje se litt overdrevent og nesten komisk ut med så mye grimaser, men det er faktisk veldig viktig for å formidle innholdet. Vi testet ulike design med både små og store videoer av tolkingen. Det viste seg i at de store videoene var absolutt best fordi da kunne elevene se og oppfatte mer av ansiktsmimikken til tolken. Så pass på å vise ansikt stort nok.

video av faglig innhold. Nærbilde av lærer.

Denne visningen foretrakk 80% av testpersonene

Lærer presenterer faglig innhold i video. Lite bilde.

Små videoer var ikke foretrukket fordi ansiktet til tolken ble for lite

4. Det finnes dialekter i tegnspråk også

Disse er ikke stedbunden slik talespråk-dialekt er, men knyttet til områdene til døveskolene og til sosiale varianter som for eksempel ungdomsslang og kjønnsbetingede varianter. Det kan også være forskjell i tegnspråket til unge og eldre. Det har rett og slett utviklet seg ulik praksis for ord. 

 

5. Elevene vil både lese og lytte

Noen elever vil lytte og høre teksten opplest. Dette var litt overraskende for meg som uvitende tenkte at lyd ikke var aktuelt for hørselshemmede, men noe som skal være tilgjengelig for synshemmede. I testen pratet vi med  elever som hadde ulike preferanser, og konklusjonen er at noen foretrekker å lese og andre foretrekker å lytte.

 

Har du jobbet med å designe for brukere med nedsatt hørsel? Jeg vil gjerne høre dine erfaringer - gi meg en lyd!